Vel gjennomført!

Så er eksamen over! Jeg følte det i hvert fall  slik på forhånd: endelig kom den store dagen hvor jeg får testet om forberedelsene er gode nok.
Dagen startet jo ikke helt bra: regnet bøttet ned. Da vi parkerte på Sognsvann kl 10 fløt vannet på parkeringsplassen. Da er det enda verre å finne ut hva man skal ha på seg. Men da slusene stengte 15 min før start og det nesten var så solen stakk fram, var valget klart: min nye, lange 2xu bukse og lang, tynn Ullvang genser. Et perfekt valg! Tok også ullsokker fordi jeg tenkte at blir jeg våt på beina er det best med ull. Imidlertid har jeg aldri løpt med ull i disse skoene og da jeg begynte å kjenne tendens til gnagsår etter 2-3 km ble jeg litt engstelig. Tenkte som så at jeg får slutte å tenke på det så går det sikkert over, og jammen gjorde det det også. Ingen tendens til rødhet en gang etterpå. Skoene var perfekte de også, lette og fine. Ellers hadde jeg med drikkebelte med 4 småflasker fylt med blåbærsaft. Drakk bare 1 1/2 av dem, ellers vann på drikkestasjonene og noen slurker cola på slutten. Jeg hadde også med Brixit barer og klarte å spise 2 av dem. Planen var å spise en på henholdsvis 1, 2 og 3 mil, men da jeg nærmet meg 1 mil orket jeg ikke tanke på å spise. Men vet jo at jeg må få i meg noe, så den første gikk ned før 2 mil i hvert fall. Og dette fungerte veldig greit, maven tålte det og ingen vondter av noe slag. Utrolig avslappende stemning før start: skravling og hyggeprat. Muligens hadde de som hadde stilt seg helt først det litt anderledes. Så gikk starten og vi var i gang. Herlig! Jeg fokuserte på å ta det med ro og ikke brenne kruttet for tidlig. Etter en stund fant jeg ut at jeg lå på ca 6 km/t fart og regnet da ut at jeg ville klare 4.15. Et greit mål å prøve seg på. Og jeg synes bakkene var lange og mange! Imidlertid gikk det litt lettere etter hvert og jeg regnet med å holde tiden med litt margin. Bjarne var couch undervegs og kom med oppmuntrende tilrop til både meg og andre i løypa. En del hyggelig prat også, bl.a. med ei dame som bodde i Stavanger og som også løp sin første maraton. Hennes venninne måtte gi seg etter 2 km pga strekk. Da vi nærmet oss vendepunktet møtte vi de som lå foran oss i løypa. Flere kjente dukket opp der og alle så friske og spreke ut. Noen var mer fokuserte enn andre og hadde nok en tid de skulle nå. Jan Sverre (min utfordrer) så også sprek ut og var bare 5 min etter meg fant jeg ut.
Endelig kom vendepunktet og det føltes bra. Etter litt kom skiltet "halvmaraton" og da slo det meg at skulle jeg løpe like langt som jeg allerede hadde gjort! Puh, jammen er en maraton lang! Men jeg kjente meg utrolig frisk og sprek. Har egentlig vært mye mer sliten under birkebeinerløpet, spesielt siste gangen. Så kom det en regnskur og jeg var glad jeg hadde langermet ull og slapp å bli så kald. Ble imidlertid fryktelig kald på hendene og da var det godt å ha couchen som kom med vanter til meg! Løp med disse i noen km før jeg ga dem tilbake, god og varm på hendene. Den siste mila var tung for beina, men godfølelsen var der i grunnen hele tiden og jeg tenkte aldri noen gang på at dette er første og siste gang. Nei, tvert i mot: jeg tenkte at dette må jeg være med på neste år også! Ved ca 28 km kom stipartiet på omtrent 2 km. Og det føltes herlig å få bruke beina på noe annet enn grus, det løsnet litt i den stive muskulaturen. Det var imidlertid en del som strevde litt her, og jeg suste forbi dem. Skulle gjerne vært flere slike partier for min del, men tror det fort kunne blitt litt trangt.
Vel ute av skogen stod Adelheid og heiet. Utrolig hyggelig å få litt oppmuntring. Hun syklet litt ved siden av meg og forsikret meg om at jeg snart var på Ullevålseter og da ble det nedoverbakker. Rett før Ullevålseter dukket Solbjørg opp og hun løp ved siden av meg opp siste kneika. Slike gester betyr mye, gir litt ekstra energi. Men jammen ble det oppoverbakker etter Ullevål også. Puh, når kommer disse nedover bakkene da? Da de endelig kom, føltes det veldig befriende. Det var bare å la beina gå og henge med.
Det øverste bildet er tatt på slutten (og jeg ser da ganske sprek ut fremdeles?)da jeg løp innspurten sammen med en kar jeg møtte undervegs. Han fikk oppmuntring av Bjarne og hang seg på. Etterpå takket han meg for følget og den inspirasjonen det gav ham. Damen som bodde i Stavanger ba meg hilsen til mannen og takke for oppmuntring under løpet. Og mange takket ham direkte, så det er tydelig at folk setter pris på positive tilrop undervegs. Derfor syntes Bjarne det var kjempe moro å være couch og han stiller gjerne opp til neste år!
Og tiden? Jo, den ble 4.09 og holdt til en 4. plass i klassen ... - av 5... Men, jeg er godt fornøyd med debuten og følte at dette bare var positivt hele vegen. Nøt turen, traseen og stemningen. Et flott arrangement: mange bra matstasjoner, hyggelige funksjonærer og bra merking. Ingen ting å klage på! At jeg ikke hadde skjønt at de to merkelappene på startnr skulle rives av ved start og mål er jo min egen feil.
Beina var ganske tunge etterpå, men jammen klarte jeg å kreke meg til Lillestrøm for å utbringe en skål med Jan Sverre som spanderte Chablis. For han kom jo (selvsagt) inn leeeeenge etter meg!
Neste år utfordrer jeg Marit K. til å bli med på løpet!
Om min neste utfordring? Må bli Nordmarkstraveren 1.september. Så jeg må bare fortsette med langturene jeg har blitt så glad i!