Mye trening

Dagen etter Råskinnet hadde jeg egentlig tenkt å ta det med ro. Men noen av mine løpevenner hadde utsatt løpeturen fra lørdag til søndag - fordi det var så dårlig vær! Har du hørt-går det an da? Finnes vel ikke dårlig løpevær! Men uansett, det var veldig fristende og være med. Dessuten ble jeg nærmest dyttet ut av Bjarne. Selv skulle han sykle så enten er han veldig interessert i at jeg skal få mest mulig trening fram mot birkebeineren og skogsmaraton, eller han tenkte på at Boy også trengte trim. Jeg velger å tro grunnen var den første....
Det ble i hvert fall en fin tur: solen skinte, det var fint i skogen og selskapet var hyggelig. Selvsagt er det mye hyggeligere å løpe når solen skinner og det er bra temperatur. Men jeg er ingen solskinnsløper, så er turen bestemt, blir det løpetur uansett!
Vi løp den mye omtalte "skolemesteren". Det er en fryktelig bratt (og lang) bakke i Østmarka som det går forskjellige sagn om. Enten at skolemesteren i Rælingen gikk denne vegen fra Rælingen til Losby for å holde skole der, eller at han omkom akkurat her. Tungt er det i hvert fall å løpe her så vi kommer opp i ulik takt.Foruten at det var litt is enkelte steder, var det veldig fint å løpe i marka nå. Turen ble på 13,3 km
Mandag var det Runners trening og tirsdag var damene jammen klare for langtur igjen! Og jeg måtte selvsagt være med. Vi løp atter en gang opp skolemesteren, men en litt annen veg før og etter. Turen ble 1 km kortere enn sist og været var like bra. Denne gangen løp vi til og med i kortermet, en fantastisk følelse!
I dag skal jeg ikke løpe, - men i morgen er det UKI karusell! Og lørdag er jeg klar for ny langtur.
Lurer på om mange slike halvlange turer gjør samme nytten som de veldig lange jeg løp i fjor? Blir ikke fullt så sliten og kommer meg fortere. Tiden vil vise....

Råskinnet

Jeg var ikke motivert foran dette løpet og lurte på hvorfor i all verden jeg hiver meg på slike forferdelige utfordringer? Da lørdag morgen opprant og det atpåtil regnet, bestemte jeg meg for at dette er siste året jeg gidder å bli med på et slikt løp! Coachen og jeg kom oss imidlertid innover. Det regnet og parkeringsplassen på Sognsvann var temmelig full. Køen for å hente startnr var lang, det regnet fremdeles, var surt og kaldt og inspirasjonen uteble.
Men så sluttet det å regne og jeg begynte på oppvarmingen. Snakket med Amalia, Adelheid og Jorunn og alle virket tent for oppgaven. Og i gang kom vi. I år slapp vi den forferdelige stanken vi hadde i fjor. Isflak i gjørma er egentlig greit, det gjør at vi ikke synker så sant vi treffer isflakene da. Av og til faller man mellom disse, men noen skrubbsår på leggene på man regne med. Likeså greiner og kvister som pisker en i ansiktet, aggressive menn som kommer bakfra og presser seg foran, de hopper på akkurat den flekken du er i ferd med  å treffe slik at en kollisjon er uunngåelig. Noen ber til og med om unnskyldning før de farer videre, mens andre bare peser videre. Jaja, slikt må man regne med i kampens hete. Gjørmehullene var ikke så dype i år så jeg kunne gi på litt mer enn i fjor. Men vannet var like kaldt som det pleier! Og da vi skulle over Sognsvann ca 2 km før mål, var jeg like nær å miste pusten som de foregående årene. Det gjelder å holde seg fast i tauet og karre seg over. Som jeg sa flere ganger undervegs: En snarveg kan fort bli en omveg. Dette viste seg flere ganger når noen forsøkte å passere utenom køen. Når en synker ned i gjørma til livet bruker en både tid og krefter på å komme seg opp igjen, istedenfor å følge køen og velge den greieste vegen.
Beina var ikke like tunge som de pleier, men bevares, jeg kjente det både på pusten og beina at det var tungt i år også. Men ellers er jeg greit fornøyd med løpet, det er ikke lett for meg å få bedre tid. Jeg tenkte undervegs at hadde jeg vært alene i løypa, hadde det gått fortere. Men det er som sagt ikke lett å komme forbi andre løpere i de vanskelige partiene.
De tre første i min klasse er heller ikke lette å slå: Kare Langerud, Ragnhild Bratberg og Sharon Broadwell. Min klubbvenninne Jorun havnet på 7. plass og jeg på 10.
Og det beste av alt: jeg har bestemt meg for at jeg kommer tilbake neste år! Dette er jo gøy! Og hvilken herlig følelse etterpå, når dusjen er overstått og varmen har kommet tilbake i tærne. Da smaker rødvinen ekstra godt på kvelden!

Jentetur

1.mai var det tid for løpetur i skogen. Dvs det ble mest på grusveger, Lille Losbyrunden går på grusveger i Østmarka, men en strekning går i terrenget. Og du verden så herlig det var å løpe i skogen igjen! Det har blitt nok asfaltbanking i løpet av vinteren så nå er det godt å kjenne myk skogbunn under føttene.  Denne gangen løp jeg med sekk. Jeg trives godt med det, synes det er enklere å supe i seg en slurk ofte enn å bale med flaskene. Dessuten sitter sekken veldig godt, drikkebeltene har en tendens til å forskyve seg eller løsne i strammingen. Det var Helen, Liv og jeg som var på tur. Og så Boy da, han er med på jenteturene og synes det er helt ok så lenge Bjarne foretrekker å sykle uten ham.
Denne runden er på 14,6 km og det var passe denne gangen siden jeg skal løpe Råskinnet på lørdag. Men nå bør jeg snart komme meg opp i langturer på over 2 mil! Det er imidlertid ikke så lett når det er tett med konkurranser, jeg må klare å restituere mellom slagene. Neste uke er det bare UKI karusellen så da blir det nok mulighet for en skikkelig langtur!

Sentrumsløpet

I går var tiden kommet for årets Sentrumsløp. Jeg var litt skeptisk til hvordan dette skulle gå. Håpet å slå tiden fra i fjor (49.30), men formen dagene før tilsa ikke det. Torsdag forsøkte jeg meg med en løpeøkt fra jobben og gjennom Frognerparken. Først ville ikke klokka starte pga lavt batteri (enda jeg var sikker på at den var nyladet), men kroppen ville neimen ikke starte den heller. Beina var tunge og pusten var tung. Har hatt forkjølelsessymptomer hele uka, våknet om natten og vært tett i nesa og sår i halsen.
Fredag var jeg like groggy, og på kvelden var jeg ute og spiste med noen fra jobben og skeiet ut med ett glass rødvin. Da jeg kom hjem var jeg helt utslitt, men lørdag føltes det litt bedre. Og da jeg kom i gang med løpet kjentes beina egentlig veldig greie! Bakken opp til slottet er tung og jeg startet derfor litt pent. Etter hvert løsnet det mer og mer og jeg klarte til og med å øke tempoet. Det førte til at de siste 5 km gikk 1 min fortere enn de 5 første. Og det må jo være bra? Jeg klarte også å tenke positivt mot slutten og ikke senke tempoet da jeg begynte å bli sliten. Var det mulig å komme på 48 tallet tro? Og tiden ble jammen 47.29 som er ny pers og jeg er helt utrolig fornøyd. Sesongen starter bra og det er jo moro.
Ellers har jeg ikke fått tatt et eneste bilde i år. Jeg hadde nok med å låse klubbkameratene mine inn på jobben min slik at vi fikk gått på do alle sammen, lagt i fra oss bagasjen og ordnet oss både før og etter løpet. Siden vi kom inn til så forskjellige tider, måtte jeg låse inn de første slik at de fikk på seg tørt tøy og dusjet. Så kom de andre  inn etter hvert som de var ferdige og tanken på et bilde ble borte og dessuten vanskelig å få til. Men hyggelig hadde vi det etterpå: først vin og snacks deretter middag på Egon. Der ble vi hysjet på av betjeningen, de syntes visst vi ble litt høylydte med vår skåling og skravling. Med 20 Runnere samlet høres vi nok.
Denne uken er det ingen konkurranser, kanskje det blir tid til en langtur? Neste lørdag er det Råskinnet så jeg bør vel spare litt energi til det løpet også. Det pleier å være skikkelig tungt selv om det ikke er så langt. I år tenker jeg det kommer til å være både kaldt, vått og isete enkelte steder.

Fjellhamarstafett og karusell-løp

Tirsdag var det første løp i ABIK karusellen: 2,3 km for kvinner  og 3,2 for menn. Jeg følte beina var tunge og pusten var enda tyngre, men jammen løp jeg bedre enn i fjor. Tiden ble 11.05 mot 11.33 i fjor og 11.39 året før. Ikke så aller verst. Men jeg har mange harde konkurrenter i klassen min som løper veldig bra. Uansett var det hyggelig å være med, treffer jo mange kjente og en del har jeg ikke sett siden i fjor. Vi skravler og hygger oss både før og etter løpet. Mye av praten på forhånd går på at de fleste ikke har trent nok, ikke hardt nok, har hatt vondt her og der osv. Når starten går fyker imidlertid de fleste av gårde i en fart man ikke skulle tro var mulig for en person med alle disse hindringene! Og stort sett er man fornøyd med egen innsats etterpå.
Onsdag var det Fjellhamarstafett og jeg var så heldig å få stille for klubben min. Og jammen vant vi klassen vår. Riktignok uten konkurranse, men det behøver vi da ikke snakke høyt om? Uansett fikk vi et flott fat som egner seg som vaffelfat på klubbkvelder og hvert vårt krus. De nye traseene ved Mailand skole gjør stafetten veldig bra, trafikkfrie veger å løpe på og veldig publikumsvennlig. Det er riktignok ikke så lett å holde styr på hvor langt det enkelte lag har kommet og hvem som løper hvilken etappe, men publikum kan se alle løperne to ganger uten å bevege seg over et stort område. Så her har stafetten gjort et stort løft og vi håper den vil fortsette å vokse.
Lørdag er det Sentrumsløpet og det blir verre! Enda verre er det at all denne konkurreringen går utover langturene. Jeg må spare krefter til konkurransene og dermed blir langturene forskjøvet. Og birkebeinerløpet nærmer seg...

Skarverennet

På lørdag gikk jeg Skarverennet, 37 km fra Finse til Ustaoset.

 Litt kø for å komme med toget:

Pause på jegertoppen:

Dagen startet kl 05 og da var det -5, solskinn og ingen vind. En nydelig dag! Men da vi kom til togstasjonen fikk vi beskjed om at togene var forsinket.Et tog hadde revet ned kjøreledningen og de måtte derfor dra togsettene opp med diesellok. Og det ville ta tid! Mens vi stod i den lange togkøen skyet det over og så begynte det å blåse litt.

Drøyt en time forsinket Kom vi endelig i gang. Vinden merket vi ikke så mye til siden vi hadde den i ryggen. Masse folk og hyggelig stemning. Vi travet i et jevnt, men ikke så raskt tempo. Etter hvert kom solen fram og vi passet på å nyte turen, se på utsikten og ormen av mennesker som buktet seg av gårde. Grensen er 12200 deltagere, Finses høyde over havet + en null.  Da vi kom til jegertoppen skinte solen og det var fint å sitte med ansiktet mot solen og nyte både det ene og det andre. Masse folk som egentlig hadde hele fjellet å ta av, men som klumpet seg sammen på et lite område. Mye mer sosialt og lunt slik! Her i fra er det ca 8 km til mål og ganske mye nedover med litt leie kneiker. Jeg synes bakkene går mye bedre med ørlitt jeger innabords og slik ble det denne gangen også. Hele gjengen kom seg velberget ned og kunne ta et velfortjent glass med bobler før vi tok toget tilbake til Geilo til en bedre middag.  Og alle var enige om at det var en fin tur og vi har derfor bestilt samme hytte til neste år.

Løping i vårløsing

Jammen har det skjedd mye mht vårløsing siden lørdag. Jeg ville f eks ikke ha våget meg ut på isen på Åmodtdammen, mens det på lørdag så helt greit ut og da var det også ferske spor i snøen over isen. Det var ikke så greit å løpe på skogsveien heller, det var stedvis isete og glatt, andre steder var det sørpete og atter andre steder var det gjørmete. Løp derfor ikke så langt i skogen som på lørdag, men snudde og løp tilbake og valgte andre veger. Det ble 16.4 km likevel så jeg var godt fornøyd. Denne uka har hittil bestått av to løpeøkter og to styrkeøkter. Avslutter i kveld med Runners trening. I morgen er det fri før Skarverennet på lørdag. Jeg har løpt en del langturer siden jul opptil 2 mil, men over det har jeg enda ikke kommet. Litt bekymret.....