Mestringsfølelse

Når jeg leser Astrid sin beretning på http://lopeguri.blogspot.no/ om å være litt høy på seg selv etter en maraton, kjenner jeg meg veldig igjen! Det ga en utrolig mestringsfølelse, nå er det ingen grenser for hva jeg kan mestre - jeg har tross alt klart å løpe en krevende maraton! Hvilken herlig følelse! I tillegg har jeg fått masse gode tilbakemeldinger og gratulasjoner, utrolig moro.
Men hverdagen innhenter en jo, og den kan være krevende nok og bringer en ned på bakken igjen.
Siden jeg har fått så mange advarsler om å starte for hardt og for tidlig med trening etter å ha løpt en maraton, har jeg valgt å ta det veldig med ro. Jeg har ikke hatt verken vondter eller vært støl, men har kjent meg sliten når jeg går i trapper. Søndag, mandag og tirsdag var derfor helt hviledag. Jeg stod over 1500 meteren på Lillestrøm i RBIR karusellen, men var der og så på alle som spurtet rundt på banen. Onsdag tok jeg en liten styrkeøkt og torsdag en liten, herlig løpetur i skogen! Kjempe godt! Så ble jeg forkjølet og da ble det tre dager uten trening. Godt den forkjølelsen ikke kom en uke tidligere!
Men mandag var jeg klar for trening igjen. Selv om nesa var tett, kom jeg meg ut på løpeturen med gutta i abeidstiden. Litt tungt i starten, men så løsnet det. Deretter var det trening med Runners om kvelden. Stod imidlertid  over intervalltreningen og tok noen stigningsløp isteden siden det er RBIR karusell dagen etter. Denne gangen er det skogsløypa i Fetsund som står for tur. Den gleder jeg meg til, liker slike løyper. Så får vi se hva kroppen orker.
Jeg er i hvert fall veldig forundret over hvor gode beina  har kjentes etter løpet. Men jeg har lest at man kommer seg fortere etter et skogsmaraton enn etter en maraton på asfalt og det stemmer nok.
Snart er det ferie og den starter med 14 dager på hytta. Gleder meg til langturer der og muligens en gjennomløping av den nye traseen til birkebeinerløpet.