mandag 4. mai 2015

Råskinnet 2015

Det går slag i slag med konkurranser. Får nesten ikke trent i mellom, må jo samle overskudd.
Denne lørdagen var det Råskinnet som stod for tur. Jeg har deltatt en del ganger i dette løpet, men i år som i hvert fall de siste to årene, sa jeg før løpet at "neste år skal jeg IKKE melde meg på dette marerittet her". Jeg gruet meg til det kalde vannet, møkka og gjørma.
Men så var vi i gang og stemningen var bra. Og undervegs slo det meg at "dette er jo gøy"! Det er jo derfor jeg deltar, hvordan kunne jeg glemme det? Jeg stortrives i terrenget, selv om jeg merker at det i år ikke har blitt så mange turer i terrenget. Det er annerledes å balansere på steiner, røtter, gresstuer og bakse seg gjennom gjørme, helt annerledes enn å løpe på grusveger og asfalt. Jeg flyter på at jeg har mange års erfaring med å løpe i terrenget, men jeg hadde nok følt meg sikrere og hatt mer å gå på med litt mer terrengtrening i beina. Jeg hadde imidlertid veldig høy puls undervegs så jeg kunne nok uansett ikke ha løpt særlig fortere, selv med mer terrengtrening.
Vannet var ikke fullt så kaldt i år, og ingen isflak som i 2013. Men det er likevel så man gisper når man kommer ut i Sognsvann, spesielt mot slutten da vannet rekker meg til brystet. Ikke var det fullt så gjørmete heller. Eller, det er vel riktigere å si at gjørma ikke var fullt så klinete! Ellers var det som vanlig opp og ned unnarennet i hoppbakken. Der var det ikke klinete i år, men til gjengjelde var det tømmerstokker i bunnen av bakken som måtte forseres før oppstigningen kunne begynne. I tillegg var det mange små og store bratte bakker som det nesten er umulig å løpe i og som gjorde at pulsen ble høy. Jeg fatter ikke hvordan mange kan løpe så utrolig fort, det ser ut som de bare flyter oppå alle hindringene!
Så kom jeg endelig nærmere målområdet og den store haugen skal forseres opp og ned og så er det innspurten mot mål! Jammen var det litt krutt igjen i beina og jeg kunne gi på litt til ære for tilskuerne.
Og hvilken mestringsfølelse man får etterpå!
Siden Idrettshøyskolen er stengt var garderoben i Lyn sitt klubbhus litt lenger ned. Garderoben var temmelig liten og det var bare tre dusjer. Derfor fortet jeg meg inn der til en utrolig varm og god dusj.  Etterpå smakte det himmelsk med en brødskive og en vaffel!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar