Råskinnet

Lørdag kom dagen for Råskinnet. Og hvilken morgen! Våknet opp til snø. Tenk snø, 5.mai! Jaja, det blir uansett vått og kaldt og løpe, så det spiller egentlig ingen rolle tenkt jeg. Heldigvis ble været bedre utover dagen, helt supert løpevær.

Jeg hadde hele tiden vært inneforstått med tanken på at jeg startet 13.30. Bjarnes barnebarn skulle løpe i Råtassen som startet 12.30 og vi hadde derfor god tid på morgenen. Overraskelsen var derfor stor når jeg fredag kveld tok en titt på sidene til løpet og så at starttid var kl 12! Nytt i år var at vi skulle bli delt inn i puljer, så jeg skjønte egentlig at det var feil når alle stod oppført med starttid kl 12. Men jeg som liker å være ute i god tid måtte jo bare innrette meg etter at jeg kunne risikere å starte kl 12. Noe som selvsagt var feil - det fikk vi bekreftet da vi hentet startnr kl 10. Vel,vel, vi hadde god tid og slapp i hvert fall den laaange køen for å hente startnr som oppstod etter hvert. Tidligere år kunne startnr hentes i en sportsbutikk i Storgt i Oslo, nå måtte det hentes enten i Readyhuset på Røa eller før løpet lørdag morgen. Litt klønete opplegg synes jeg. Vi fikk da noen fine timer der inne, skravlet litt og tittet på alt som skjedde. Barnebarnet kom seg gjennom Råtassen, men skadet armen.

Endelig opprant tiden for min start. Følte meg ikke så giret som før Sentrumsløpet og det preget nok løpet mitt denne dagen. Jeg hadde forhåpninger til puljestarten, håpet det ville føre til mindre kø i løypa. Men slik ble det ikke, fremdeles var det kø i de trange partiene og vanskelig å komme forbi. Det første bildet er tatt etter første dukkert i Sognsvann. Her er jeg fremdeles ved godt mot og har friske bein. Rett etter dette løp vi feil. Det er nå slik at de fleste har nok med å se i bakken og vi løper bare etter hverandre i store grupper. Når så første mann tar feil, kommer vi andre selvsagt etter. Plutselig begynte noen å rope:SNU! Og hele gruppa snudde tvert og måtte tilbake til merkingen. Dette gjorde vel ikke så fryktelig store utslag, kanskje vi løp 150-200 m feil. Men det blir jo fort 3-400 m tilsammen. Jaja, best å følge litt med på merkingen selv heretter. Ellers var det nok noen undervegs som valgte lettvinte løsninger. Et sted stod det vakter og passet på at alle skulle ut i myra. Den ene ropte til en gruppe borte i fjellkanten: kom dere ut i myra, ellers blir dere disket. Dette er ikke fjellklatring. Andre steder så jeg da vitterligen noen som tok en snarveg, noe ingen bemerket. Vel, en har i grunn nok med seg selv. For maken til gjørme og gjørmevann har jeg ikke vært borte i. Nå har jeg løpt dette løpet 2-3 ganger tidligere (eller 4?) og det har ikke vært i nærheten av all denne møkka. Møkkete gjørmevann som lukter vondt, blæ! Det gjorde det litt vanskelig å komme seg fram, en vil jo helst slippe å ramle ute denne møkka. Og der jeg kunne ha løpt fortere var jeg enten for sliten eller ble hindret av køen. Men utrolig nok: moro er det lell! Og jeg stiller helt sikkert til neste år!

Det siste bildet er tatt over haugen vi må passere et lite stykke før mål. Kan vel tyde på at jeg er sliten, for hvorfor i all verden ramler tunga ut?! Tungt er det i hvert fall opp der, da er det ikke mye krefter å hente. Jeg gjorde så godt jeg kunne, men var ikke helt fornøyd med tiden som ble 1.17.03. For en gangs skyld var det hle 21 startende i klassen min, det pleier å være 4-5, og jeg havnet som nr 12. Jaja, bedre var jeg ikke denne dagen og uansett er jeg et Råskinn! Tøffere enn de fleste, for dette er ikke et løp for pyser! Tror ikke skoene mine er rene enda, det drypper fremdeles møkkavann av dem! Heller ikke sokkene er helt rene, selv etter en runde i vaskemaskinen. En fin genser fikk vi da vi kom i mål, og denne skal jeg bære med stolthet!
Neste utfordring: Nordmarka Skogsmaraton. Hjelpe meg, en maraton er laaaangt!