fredag 30. mai 2014

Nye terrengsko og herlig løpetur i skogen

Etter løpetur i Østmarka på lørdag måtte jeg si farvel til mine gamle Salomon Speedcross 2. De har faktisk vært med meg i 3 sesonger med lange løpeturer, ikke rart de var slitne! De har vært så utrolig gode, lette og de hadde godt feste på vått underlag. Det var derfor utrolig trist å kaste dem.
Dermed måtte jeg ta en tur i butikken og skaffe meg nye. Siden jeg var så godt fornøyd med dem og det var disse som så ut til å ha best såle av de terrengskoene jeg fant, ble det et nytt par av samme slag, men nå Speed cross 3. I går ble de testet på en kort løpetur i Østmarka og de var jammen like gode som de gamle. En ny, liten finesse har kommet til: en liten lomme til å putte toppen av skolissa i. Utrolig smart. Denne har jeg tidligere surret rundt lissa nederst, men dette var mye bedre.
Det hastet litt med å få nye sko siden jeg skal løpe terrengløypa (Fjellbukken)på Beitostølen i morgen. Jeg har et par til, Icebug, men de er litt glattere på vått underlag. Siden snøen så vidt har smeltet regner jeg med at det blir litt fuktig enkelte steder, og jeg er derfor avhengig av godt feste.
Men nå er jeg klar og gleder meg til helgen og løpeturen!

onsdag 28. mai 2014

Konkurranser og trening

Den siste uken har jeg deltatt i to konkurranser og hatt en langtur.
Torsdag var det BDO mila i Lillestrøm. Det var utrolig varmt den dagen og tilvenningen til varmen hadde vært dårlig. Heldigvis var det en drikkestasjon undervegs, men med stor pågang og liten bemanning var servicen ikke helt på topp. Fikk da helt i meg noen dråper i farten. Likevel var det en tung tur og resultatet var jeg ikke helt fornøyd med. Men jeg ga det jeg hadde og det var ikke mer å hente denne dagen. Konkurrenten og klubbvenninnen Trude og jeg hang sammen hele vegen og pushet hverandre veldig bra hele vegen. Da vi kom inn på banen langet hun ut og slo meg med 6 sekunder. Hun er en mye raskere løper enn meg så det var ikke så rart. Jeg får være fornøyd med at jeg hang med og klarte å presse meg maksimalt!
Lørdag ble det langtur i Østmarka hvor vi var 5 runnere. Turen ble på 19 km og tok 3.25. Vi tok det veldig pent og rolig, flere småpauser og litt venting i bakkene. En fordel i år er at jeg ikke blir så forferdelig tung og sur i beinmuskulaturen som jeg ble i fjor. Enten har tilvenningen  blitt bedre eller så skyldes det at jeg ikke har løpt fullt så lange turer i terrenget. Er veldig spent på formen til birken og Skogsmaraton!
I går var det ABIK karusellen. 3,96 km på stier på Jessheim. Denne kvelden var det supert løpevær: passe temperatur og sol. På et så kort løp har jeg ingen sjanse til å hamle opp med Trude. Hun slo meg med 12 sekunder, ikke verst at det ikke ble mer!
I dag blir det styrketrening og i morgen blir det en kort tur i Østmarka. Lørdag er jeg klar til å løpe Fjellbukken på Beito! Pga snø og vann blir det antagelig en ny trase i år, igjen. Men det har jo vært utrolig mye snø på fjellet i år så det er ikke så rart. Er bare glad jeg slipper å løpe på asfalt.

torsdag 22. mai 2014

Tur i Østmarka


Tirsdag kunne jeg logge 18 km i Østmarka og jeg var kjempe fornøyd! Det var fantastisk godt å løpe, beina var lette og formen kjentes bra. Selv om det var lenge siden siste langtur, men kanskje nettopp derfor? Bra restitusjon gir overskudd. Godt å kjenne at kroppen funket i hvert fall.

Bildene er tatt fra enden av Ramstadsjøen. På stien var det tidligere vann slik at man måtte krabbe litt opp på siden. Dette skyldtes beverens oppdemming ved utløpet. Sist jeg løp der var det lagt inn et rør under demningen og nå var vannet nesten borte! Det så merkelig ut, terrenget har vært dekket av vann i flere år.
Å løpe i Østmarka er ingen sprintertur. Der er det veldig kupert og i de bratteste bakkene pleier jeg å gå, både opp og ned, i hvert fall med hund. Har ikke lyst til å bli skade så tidlig i sesongen.
Det ble en fin tur, herlig å kunne løpe i shorts og t-skjorte. Løp med mine fartsfylte Icebug uten pigger, men med gummiknotter. De gir god løpsfølelse, men er litt glattere enn Salomon.
Gleder meg til neste langtur som blir på lørdag i samme terreng.

tirsdag 20. mai 2014

Skitur 17. mai


Jammen flyr tiden og datoen for de lange løpene er der snart. Hvordan skal det gå i år tro? Litt bekymret er jeg, mest pga fravær av de lange løpeturene etter påske. Jeg har gått mye på ski i vinter og har en del 3 mils turer bak meg. Formen er bedre både fordi kiropraktor Olve har knekt opp låsningen i bekkenet og fordi jeg føler meg bedre. Etter en periode med urolig hjerte og trøtthet føler jeg nå at det går rette vegen. Ikke noe mer syting! Dette er en anti-reklame for Vita-pro: da jeg sluttet med dette produktet forsvant også hjerteklappen! Hva det skyldes kan jeg ikke si. Produktet inneholder bl.a. skalldyr, men jeg er ikke allergisk mot noe av det som innholdsfortegnelsen viser. Selgeren er selvsagt pågående og mener dette ikke er tilfelle, men slik er min opplevelse av produktet. Aldri mer Vita-pro for meg!
Ellers går Runners treningene som vanlig og med bra innsats fra min side. En helg med to bryllup spiste opp litt av overskuddet mitt, men trivelig var det likevel. Og 17.mai helgen bar det til fjells! Moro å ha opplevd å gå på ski denne dagen - selvsagt med flagg i sekken! Faktisk møtte vi flere andre med sekk og flagg, og alle var veldig blide!
Men nå er det slutt på vinter og snø og helgene framover er viet løping!
Nå har det gått fire dager uten løping og det er vel et godt tegn at det kribler i beina før kveldens langtur i skogen - jeg gleder meg vilt!

mandag 5. mai 2014

Råskinnet

 
 
Som vanlig har jeg de siste dagene før Råskinnet tenkt at "I år er det i hvert fall siste gang jeg stiller opp i dette løpet"! Hvorfor betale for å bli våt, møkkete og sinnsykt sliten? Svaret kan jeg gi med èn gang: Jo fordi det er GØY!
Taktikken var i år å være litt tøffere, ikke risikovurdere hele tiden slik jeg gjerne gjør. Ta sjansen på synke litt ekstra godt ned i gjørma. Ulempen er at man da bruker litt lang tid på å komme seg opp. Derfor er det hele tiden sjanser man må ta - bruke tid på å "trippe" for å komme utenom det verste, eller ta sjansen på å synke nedi. Synes selv at jeg var et hakk tøffere i år, tok sjansen på å ramle både i vannet og i gjørmevassingen og gjorde det også opptil flere ganger.
Det gikk egentlig bedre enn forventet, det vonde bekkenet kjente jeg ikke så veldig mye til og jeg klarte å presse meg i alle bakker, selv i den fæle haugen til slutt og slapp meg det jeg kunne i nedoverbakker.
Nå kan man ikke sammenligne tidene fra år til år, løypa er aldri prikk lik og forholdene varierer. I år var det ikke tæle og is i bakken, dermed synker man lenger ned. Til gjengjeld var det ikke fullt så kaldt i vannet, men bevare meg vel - kaldt nok! Likevel er jeg fornøyd med at tiden ble bedre enn i fjor fordi jeg føler at jeg løp teknisk bedre. Ble nr 3 i klassen og er godt fornøyd med både gjennomføringen og resultatet. Og jeg kommer tilbake neste år!
En annen sak er at bekkenet er vondere enn noen gang og det gjenstår noen kiropraktorbehandlinger før jeg er kvitt den elendigheten der.

fredag 2. mai 2014

ABIK karusell og løpetur i skogen

Tirsdag var tiden kommet til årets første karusell-løp. Det var ABIK karusellens første løp på Kjeller som stod på programmet. For damene er den 2,8 km lang, egentlig forholdsvis lettløpt med et par kneiker og en laaaang slette på slutten og dermed føles den ikke fullt så lettløpt likevel.  Ekstra spent var jeg på formen i år siden den har svingt veldig den siste tiden.
Jo da, kroppen føltes ikke så verst og startskuddet gikk. Som vanlig raser teten av gårde, har ingen sjans til å henge på der. Midtpartiet som jeg pleier å ligge i, holdt jeg følge med. Klarte å presse opp bakkene, pusten gikk tungt, men klarte likevel å gi på litt ekstra på sletta. Det er vel lov å glede seg når jeg løper forbi de som vanligvis pleier å slå meg selv om disse hadde en dårlig dag? En må da kunne ta til seg de gledene en kan!
Jeg har gått opp en klasse siden i fjor og dermed er noen av de hardeste konkurrentene ikke lenger i klassen min, men jeg har jo selvsagt fått noen nye. Følelsen etterpå var god, jeg hadde klart å presse meg det jeg kunne og hadde ikke mer å hente. Men ville det holde til en akseptabel tid? Den ble 12.48 og bare 2 sekunder dårligere enn i fjor. Må si meg fornøyd med det, tross alt var formen i fjor veldig god til meg å være ut fra mine forutsetninger. Og jammen vant jeg klassen min! Jeg kan jo tråkke meg selv litt ned med å si at de hardeste konkurrentene ikke deltok denne gangen, men uansett så var seieren min. Får leve litt på den....  neste gang kan resultatet bli helt annerledes. Likevel er følelsen av å ha kunnet presse meg det jeg kunne det aller viktigste synes jeg.
I går var jeg klar for en liten økt i Østmarka igjen. Det ble en liten, rolig tur og jeg endte opp ved Åmodtdammen. Det er veldig fint i skogen nå, det har tørket opp og det er mye lunere der når det blåser som verst ellers. God rekreasjon dette!
I morgen er jeg klar (eller er jeg virkelig det?) for Råskinnet. Det blir adskillig tøffere og jeg lurer hvert år på hvorfor i all verden jeg utsetter meg for dette! Svaret kommer etter løpet.