Løse hunder

Selv om jeg har hund selv, er jeg ikke glad i løse hunder. Til det er mistenksomheten til eierne for stor. Jeg opplever dessverre altfor ofte at eieren ikke har kontroll på hunden sin og selv om den er aldri så snill, vet man da ikke hva som skjer når to hannhunder møter hverandre. Jeg har alltid min i bånd og han kan lett føle det truende om det kommer en tøff hannhund rett mot ham.
I går var vi somvanlig på en tirsdag ute på langtur. Jeg kan bare gjenta det jeg skrev på fjesboka i går:

Hva er det med rottweilereiere? Pointeren min, Boy, og jeg var ute og løp i kveld. På veg over fra Stormyra mot Løvenstad møter vi et følge med tre løse rottweilere. Jeg stopper opp i god avstand for å gi dem en sjanse til å koble hundene. To av dem blir koblet, den tredje kommer mot oss. Jeg er i utgangspunktet redd for rottweilere og dette så ut til å være en hannhund, så jeg trekker Boy godt inn til meg og snur meg litt bort. Men denne hunden kommer rett mot oss og Boy føler det nok også truende og begynner å knurre. Dermed setter rottweileren i gang å bjeffe og bykser mot oss. Jeg får rett og slett panikk, drar Boy med meg og prøver å gjemme meg bak en av de andre og roper at de må ta tak i hunden. Noen av dem gjør et tafatt forsøk på å gripe tak i ham, men han bykser unna. En av dem, sikkert eieren, sier at han ikke biter. Ja vel, men en bjeffende truende, STOR hannhund er ikke særlig trivelig, så jeg fortsetter å rope at de må ta tak i ham og går i dekning bak de andre personene. Til slutt lyktes eieren i å få tak i hunden og jeg kommer meg unna. Jeg roper da at de bør ha hundene i bånd, hvor etter jenta sier at "Det er ikke båndtvang"! "Men du plikter å ha kontroll" svarer jeg. Da får jeg til svar at det var min skyld, jeg framprovoserte situasjonen! Ok, jeg forstår at hunden sikkert ikke hadde til hensikt å bite, da hadde han fått tak i en av oss med èn gang. Og jeg innrømmer at jeg var livredd og fikk panikk og ropte at de måtte få tatt tak i den. Rottweileren veide sikkert like mye som Boy og jeg til sammen, og tanken om angrep surret rundt i hodet mitt. Men at jeg skal gå ut av sitasjonen og føle meg skyldig, er det riktig da?

Jeg forstår godt at folk som i utgangspunktet er redde for hunder opplever slike situasjoner som enda verre enn jeg. Jeg er mest redd for at min lille, puslete pointer skal bli spist opp! Og i går var jeg skikkelig redd, denne tunge, store hannhunden virket veldig truende der han bykset etter oss og bjeffet.

Dette gjorde at gleden over løpeturen ble litt mindre, men jeg fullførte runden min! Uansett ble det jammen 17 km i går også. Det er kanskje egentlig på tide å øke på kilometerne, men det var veldig tungt å løpe i går, gangvegene var ikke brøytet alle steder og det var mange glippetak. Jeg tenker at jeg beholder grunnlaget og kommer nok ikke til å øke lengden på turene før mot slutten av februar. Langturene har jeg på ski i helgene.

Og sånn går no dagan

Dagene og ukene går, og treningen går som den skal. Men i helgene blir det skigåing og ikke løping. Og det er vel greit med tanke på fredagsbirken som nærmer seg. Det var imidlertid nedtur å gå på ski i Romeriksåsen sist lørdag: altfor mye grus og kvist i løypa. Forhåpentligvis har det bedret seg nå etter at det har kommet en del snø den siste uka. Denne helgen har jeg vært på hytta og der er det i hvert fall nok snø! Lørdagen brukte vi til å måke snø av taket på hytta og annekset samt måke fram vinduer og vegen til annekset for å få tatt badstue. Det snødde, blåste og føyket så kraftig at løypene blåste igjen. Jeg forsøkte meg på en skitur, men snudde etter knappe 500 meter. Det er ikke noe moro når en ikke ser løypa, den er føyket igjen flere steder og det ligger hauger man ikke ser før man plutselig trer skiene inn i dem! I dag fikk vi gått en liten tur, men det blåste stedvis ganske mye i dag også. Bjarne fikk en hvit flekk på nesa, antagelig begynnende forfrysning. Jeg dekket til ansiktet med buff og vindskjerm, noe som var helt nødvendig!
Jeg er standhaftig med langturene, hver tirsdag legger jeg ut. Føler meg ganske flink, kommer meg ut helt alene (bare med Boy som selskap) i all slags vær, mørkt og kaldt og jeg er sliten etter jobb. Men etterpå kommer jo belønningen: skikkelig følelse av velvære. Ellers er det to ganger med intervalltrening med Runners. Tror jeg skal prøve å variere litt mer med en terskeløkt av og til. Langturene blir forresten ikke over 18 km. Jeg bruker et par timer på dette og da orker jeg rett og slett ikke mer. Lengselen etter dusjen, middagen og sofaen blir for sterk! Turer lengre enn dette er lettere å ta i dagslys utover våren. Men jevn trening gjennom hele vinteren må jo føre til resultater, håper jeg!

Birkenkveld for jenter

I går var jeg på Birkenkveld for jenter på Norges Idrettshøyskole.
Tone Lien ønsket velkommen og så fortalte Birgit Øverbye Tennøe fortalte om sine erfaringer fra birken. Hun har deltatt 28 ganger og har 21 klasseseiere. Litt historikk kunne hun også og det var interessant å høre om hennes opplevelser og litt om hvordan hun trener, det er en meget engasjert dame. Hun mente også at dette med at langturene skal gå så rolig var overdrevet. Det gjelder først og fremst for de som trener VELDIG mye, fortrinnsvis 2 ganger om dagen. Og det mente hun det ikke var så mange i forsamlingen som gjorde. Dermed behøvde vi ikke å være så redde for å kjøre litt hardt på langturene. Dersom alle langturene er rolige blir det et sjokk å få på seg startnummer. Da går det slett ikke rolig! Men hun la også til at hun aldri trente det samme to dager på rad. Dermed får vel kroppen den nødvendige hvilen likevel.
Etterpå snakket Ine Wigernæs om helse og litt om kosthold. Hun understreket viktigheten av glede i livet og fortalte historien om rotteforsøket. En gruppe rotter ble tvunget til å trene (dvs løpe i hjulet sitt, ellers fikk de støt), den andre gruppen trente når de hadde lyst. Og gjett hvilken gruppe som fikk best resultat!?
Ine hadde også med moren sin, Ingrid Wigernæs som var en kjent dame for mange. Birgit hadde til og med hatt henne som trener i yngre dager og kunne fortelle om en  inspirerende trener som var et stort forbilde for mange.
Til slutt skulle Trude Dybendahl fortelle litt om skiteknikk, men hun hadde meldt avbud i siste liten og Anne Jahren tro til isteden. Det er jo en dame vi har hørt en del om og selvsagt kunne hun også mye om skiteknikk. Det er ikke så lett å formidle skiteknikk uten ski og uten bilder å presentere, men siden hun fikk så liten tid til å forberede seg måtte hun nøye seg med å snakke og vise via kroppsspråk. Og litt fikk vi jo med oss likevel.
Det var i det hele tatt en meget inspirerende kveld som ga ny inspirasjon til de planlagte skiturene i Romeriksåsen i helgen!

Tirsdagslangtur og nytt lesestoff

Tirsdag har blitt min faste dag for en litt lengre løpetur. I går var ikke motivasjonen helt på topp, så hvis Bjarne bare hadde antydet at han heller ville bli hjemme enn å dra på spinning hadde jeg slått meg ned i sofaen sammen med ham. Men så var det Boy da, han skjønte at jeg pønsket på noe og var veldig glad. Kunne jo ikke skuffe ham! Så var det på med pulsklokka (som ikke lenger viser puls, bare avstand, tidsbruk og hastighet, men duger greit nok likevel), drikkebeltet med blåbærsaft (som ble ganske kald undervegs) og musikk på øret samt gode klær. I denne forbindelse en gammel Concurve (tror jeg merket heter) løpejakke fra Løplabbet og en tykk Norrøna bukse foruten ullgenser, lue, buff og votter. Godt kledd! Og når man først kommer i gang går det jo veldig greit! Man angrer aldri på en løpetur man har tatt. Jeg har fått en fast rute nå på vinteren når det ikke frister å løpe i skogen. Dessuten skulle jeg en tur innom butikken hvor datteren min jobber og dermed ble turen jammen 18,5 km i dag også. Litt surt på slutten da jeg fikk en kald trekk rett i mot.
Jeg tenker dette gir et godt grunnlag for konkurransene jeg skal delta i til sommeren! Og hvilken herlig følelse det er når man får dusjet, laget mat og satt seg ned i sofaen. Da kommer godfølelsen. Den hadde ikke vært den samme om jeg hadde forblitt i sofaen hele kvelden, det er helt sikkert!
Hyggelig lesestoff hadde jeg også: Styrketrening for kvinner av Martin Norum og Benjamin Christiansen. Modellen i boka, Inger i Dubai, har jeg fulgt bloggen til en stund. Dette gir inspirasjon til å trene styrke, noe jeg anser er veldig nødvendig for oss løpere. Spesielt for vi som begynner å bli godt voksne!

Treningseffekt av skigåing

Jeg har tidligere følt at det ikke er skikkelig trening for meg å gå på ski. Det har vært fordi jeg kjente at jeg hadde for dårlig skiteknikk og gikk for sakte. Nå har dette bedret seg og jeg føler at det å gå 3 mil på ski gir skikkelig treningseffekt. Men plutselig kommer det jenter som suser forbi meg i skisporet! Hm, blir min treningseffekt dårligere av det? Nei, det gjør det absolutt ikke. Uansett er det moro å kjenne at jeg går bedre på ski, teknikken er mye bedre selv om farten nødvendigvis ikke er så stor i forhold til de som er mye sterkere og bedre enn meg. Det viktigste er at jeg selv føler at det gir en god treningseffekt. Jeg synes det er moro å gå på ski og dessuten er det en fin avveksling til løpingen om vinteren. Tror det er godt for kroppen med denne variasjonen.
Og i helgen var vi på hytta og der er det som bildene viser mye snø! Men litt i kaldeste laget: -19 på søndag morgen. Siden skituren på lørdag var både lang og hard, ble det ingen tur på søndag. Greit med en hviledag for denne uken blir det langtur (løping)på tirsdag. Hvis ikke kulda er altfor plagsom da. Må tenke opptrapping til sommerens langløp.........

Løpetur i mørket

Det er ikke bare-bare å legge ut på løpetur en hverdagskveld i januar. Riktignok er det ikke kaldt så en trenger ikke så mange og varme plagg. Ei heller er det snø så en er litt friere mht hvor en løper.
Men refleksvest må man jo ha. Og jeg trenger også drikkebelte hvis løpeturen blir mer enn en time. Så er det på med pulsklokka. Pulsbeltet er det derimot ingen vits i å ha på seg lenger, Garmin har kuttet ut pulsmålingen. Kanskje på tide med en ny klokke? Den jeg har ble innkjøpt i 2011 og er flittig brukt. Det er kanskje forventet levetid?
Når jeg skal løpe langt alene synes jeg det er koselig å høre på med musikk. Dermed må telefonen tres ned i armbeltet. Og siden jeg tenkte å ta en avstikker inn i skogen må jeg ha på hodelykta.
Puh, endelig klar til avgang. Skulle ha startet Endomondo også, men nå får det være nok. Bikkja maser om avgang og Bjarne tripper for å komme seg på spinning. I går hadde det vært fint å få kontrollmålt med Endomondo siden jeg klarte å stoppe klokka undervegs. Antar at jeg løp 2-3 km før jeg oppdaget det. Pytt pytt, det er egentlig ikke så fryktelig viktig.
Avstikkeren til skogs var mislykket, til det virket lykta altfor dårlig. Den var fin da det var snø i skogen, men i svarte skogen uten minste antydning til verken snø, månen eller stjernene var det rett og slett ikke forsvarlig. Snudde derfor etter drøye 1 km og måtte nøye meg med den vanlige tirsdagsrunden jeg løp i desember. Men neste tirsdag (som er dagen for langtur) skal jeg ta med Bjarne sin lykt som er mye råere og jeg antar den egner seg bedre til dette bruk.
Så hvem har sagt at man ikke trenger så mye utstyr til løping?
Turen ble på ca 18 km og jeg brukte litt over to timer. Fornøyd med turen, både bikkja og jeg var slitne etterpå. Mange andre løpere var også ute denne kvelden, kanskje er det et nyttårsforsett for mange, og det er jo hyggelig!

Godt nytt løpeår!

Den julen har vært optimal med tanke på muligheter for fri. Selv tok jeg 14 dagers ferie, en super start på det nye året!
Det ble tre løpeturer de første juledagene, men 2. juledag dro vi til fjells. Og der var det nok snø! På bildet ser vi løypemaskinen som går rett utenfor hyttedøra og lager de flotteste løypene man kan tenke seg, det er bare å ta skiene fatt og du kan gå milevis! Det ble noen mil denne julen, selv om det ofte var både tåke og vind. Når løypene blir så godt preparert, spiller det ikke så stor rolle. Venner som kom på besøk trodde ikke sine egne øyne da de så all snøen. Man skal ikke langt ned i bygda før det ikke er snø i det hele tatt. Jeg har slitt i mange år med skiteknikken og endelig begynner jeg å føle at jeg går litt som en skiløper, ikke som en løper! Det gjør også at jeg ikke bruker så mye energi og når jeg i tillegg begynner å føle at ski er trening har jeg kommet et godt stykke på veg. Målet er å klare fredagsbirken på litt kortere tid, kan jeg klare å komme nærmere 5 timer enn 5 og en halv?
Men nyttårstider er også tid for refleksjoner. I løpet av dagene med fri fikk jeg meldt meg på Kongsvinger maraton (halv). Kjekt med smart-telefon, den kan man bruke til det meste, også til å melde seg på løp!
Så langt er jeg meldt på Sentrumsløpet - som jeg for øvrig ikke får løpt fordi det kolliderer med Skarverennet og altså Kongsvingerløpet. Dessuten har jeg meldt meg på fredagsbirken. Med i planene videre er Råskinnet, birken og Nordmarka Skogsmaraton.
Den første løpeturen på nyåret ble foretatt i går kveld og den gikk forbausende bra etter all skigåingen. Men særlig fart i beina var det ikke. I kveld er jeg klar for en ny løpeøkt, denne gangen med hodelykt i Østmarka. Er spent på hvor vått det er, men regner med at isen nå er borte.
Jeg tror det er fint å veksle litt mellom løping og skigåing, treningen blir mer variert og ikke så belastende for beina.