Øyetrøbbel

Utrolig hvor "lite" som skal til før en blir slått ut. Våknet brått natt til tirsdag med vondt i øyet. Det stakk skikkelig og jeg fòr opp. Tok ut linsen og kikket meg i speilet. Hm, ganske rødt ja. Fikk time hos legen og resept på kloramfenikol øyedråper. I hvert fall jeg får en liten vekker av hvor sårbare vi er. Trøbbel med øyet er absolutt ingen liten ting, det slår en helt ut. .Øyet smertet og ble enda rødere i løpet av kort tid. Siden det var umulig å dra på jobb for å sitte foran pc`n i timesvis, ruslet jeg litt rundt på Strømmen Storsenter. Ble sugd inn på Løplabbet. Der var det 50% avslag på Gore løpetøy. Dette er noe jeg har ønsket meg en stund, vet at det er fint løpstøy for kalde og sure dager. Dermed endte jeg opp med både jakke og bukse. Det gjør ikke noe at de funksjonelle plaggene sitter godt og har fine farger.
Og jammen hjelper det på humøret å shoppe slike flotte plagg! Synes jo litt synd på meg selv, jeg er heldig og er lite syk og sjelden skadet. Men det går jo an å se det slik at det var bra det kom nå, ikke dagen før et av de store konkurransene jeg skulle delta i eller på fjelltur, langt inne på vidda langt fra lege!
Vel hjemme var det bare å begynne å dryppe øyet og sitte der med gjenklistret øye og vente på bedring. I tillegg har sendingene på tv vært umulig den siste uka. Umulig å få tak i Get på tlf også og feilmeldingsskjemaet deres på nett så ikke ut til å funke. Grrr
Prøvde å lese litt, men det var ganske anstrengende med bare ett øye.
Det som nesten var verst var at jeg måtte stå over ABIK karusell løpet i Fetsund. Det er en av mine favorittløyper, terreng med sti og bakker. Ganske tungt, men akkurat slik jeg liker det. Men verken orken eller evnen var der i går så jeg måtte pent stå over.
I dag er heldigvis øyet på bedringens veg, mindre rødt og ikke så vondt. Og det nærmer seg ferie, så nå er humøret stigende!

Uka etter maraton - og premie!

Vi forsvant ganske fort fra stedet, Frøydis og jeg etter endt løping på lørdag. Det var ikke i mine tanker at jeg kunne få premie! I det vi dro, ble resultatene slått opp og der stod det at Marianne Følling vant klassen 50-54 år mens Frøydis kom på andre og jeg på tredje! Tanken streifet meg at Maranne fikk premie for 2. plassen i fjor, men jeg var så sliten at jeg bare tenkte på å komme meg hjem. På mandag etterlyste Jan Sverre bilde av premien, men premie, skulle jeg få det da? Så måtte jeg sjekke hjemmesiden da, og der stod det faktisk at de tre beste skulle bli premiert. Og at premier ikke ble ettersendt! Men et sted måtte det da gå an å hente disse premiene tenkte jeg og sendte en mail. Og under over alle under: han som hadde med premiene å gjøre, jobbe på UiO! Dermed ble premiene til både Frøydis og meg sendt med internposten av en knupp som jobbet på geofag, takk Jon Tolgensbakk! En stor tre tallerken til Frøydis og en litt mindre til meg. Ganske dekorativ, eller hva? Morsomt uansett med premier, jeg er vanligvis ikke så bortskjemt med det! Det er bare på Beito det vanker premier, og så kanskje en liten pokal i birkebeinerløpet.
Ellers har det vært rolig på treningsfronten denne uka. Tok en liten, lett løpetur på tirsdag for å kjenne på beina og kroppen generelt. Det var helt greit å løpe, ingen vondter eller tunge bein, men jeg kjente godt at det ikke var mulig og presse seg. Dermed stod jeg over 1500 meteren i ABIK karusellen. Artig å se på de andre slite litt også. Videre har jeg hatt en styrkeøkt for overkroppen og thats it. Men i morgen, da blir det løpetur! Tror det er lurt å ta det litt pent etter dette hardkjøret jeg har hatt de siste ukene. Så setter treningen inn igjen for fullt, det er tross alt noen løp som skal løpes til høsten også!

Nordmarka Skogsmaraton

Det var med en viss engstelse og skepsis jeg stilte til start i Skogsmaraton i år. Jeg hadde en mistanke om at grunnlaget var bra nok til en halvmaraton, men til en helmaraton var det heller skrint. Jeg har færre lange langturer i år enn i fjor. Våknet tidlig lørdag morgen med tett nese og kalde bein. Jaja, det gikk seg til og det var trivelig å komme inn til Sognsvann i solskinn, masse folk og en del kjente.
2 andre aktive Runnere og en ikke-aktiv stilte til start. Marianne Følling var på plass og ved godt mot. Hun ønsket og forbedre tiden fra i fjor da hun ble nr 2 i klassen. Hvordan var formen til vinneren av klassen i fjor tro?
Garmin klokka ville ikke starte! Jeg er da helt avhengig av denne?? Nei, en kan ikke la seg styre av disse tekniske duppe-dittene så det var bare å ta på seg den vanlige klokka og håpe at km merkingen var god.
Og i Nordmarka Skogsmaraton er alt på plass: km merking for hver km, 8 matstasjoner med diverse utvalg, til og med loff med syltetøy på en av de siste. Og ikke minst mange hyggelige frivillige som står ved matstasjonene.

Her var  beina enda friske og jeg var ved godt mot. Den første halvmaraton gikk veldig bra, 25 km gikk greit, så var vi den berømte 3 mila. Da begynte det å bli å bli tungt og ved 34 km var det slutt! Beina var stive som stokker, kroppen var sliten og humøret dalte. Når atpåtil Frøydis kom trippende opp på siden av meg og løp forbi skjønte jeg at det skulle bli kjempe hardt å forbedre tiden fra i fjor som var 4.09.55

Og slik så jeg ut da. Ikke noe smil til fotografen! Bjarne gjorde en hederlig innsats som syklende couch, og også i år takket mange ham for oppmuntrende ord. Det står en del folk langs løypa her og der, men det er et fåtall som koster på seg et oppmuntrende ord. Aggressive syklister er det også noen av, burde ikke disse legge treningsturen sin til andre områder akkurat denne dagen? Heldigvis var de fleste greie og kjørte slalom mellom løperne.
Utrolig så mange bakker det var mot slutten, også i stipartiet. Jeg synes det er godt å komme på et annet underlag og får nye krefter da, glad i terreng som jeg er. Det hjelper litt på psyken og løpe forbi en del her, men det var da ikke så mange bakker her i fjor?
Det var etter dette det virkelig begynte å gå tungt, så de siste 7-8 km gikk på ren og skjær vilje. Og i mål kom jeg i år også på tiden 4.08.46 altså over ett minutt bedre enn i fjor. Ikke så verst det! Og taktikken til neste år er klar: mange flere lange langturer! Ja, for det er klart jeg stiller da, hvis det ikke kolliderer med birkebeinerløpet da. Kanskje kan jeg klare det på 4.05?

Frøydis og jeg , begge glade for å ha fullført, det er jo tross alt en bragd å løpe i over 42 km!

Marianne Følling, en strålende glad vinner av klassen 50-54 år, uforskammet kvikk til å ha løpt på tiden 3.44.49. Imponerende!
Programmet denne våren har vært hardt, men nå blir det rolig til etter ferien. Det blir ABIK karusellen den 25.6 med 5 km i Fetsund som sommeravslutning. Så får jeg lade opp til høstens konkurranser.

Vi må hente inspirasjon der vi kan, slik som i denne videoen. Det gjelder å yte sitt beste på trening, vi vil jo gjerne bli enda bedre, eller hva? I hvert fall ønsker jeg å øke yteevnen innen neste maraton og da må det helt klart forbedringer til:

Birkebeinerløpet

Så var tiden kommet til et av årets store begivenheter: Birkebeinerløpet. Av en eller annen grunn var jeg ikke så tent denne gangen. Kanskje skyldtes det at det liksom var "feil" årstid? Helen og jeg var like lite motiverte og psyket hverandre ikke akkurat opp. Men jeg kjente sommerfuglene begynte å komme før vi la oss på Sjusjøen fredag kveld. Når jeg i tillegg sov dårlig om natta, var alt som det pleide. Vår treningsvenninne Solveig startet kl 9 og dro tidlig av gårde og vi misunte henne. Litt lenge å vente til kl 11.20 når vi var oppe halv åtte. Jeg drakk blandingen min med ringer, blåbærsaft og Farris. Har begynt å få god erfaring med denne blandingen og sverger til den før lange løp. De andre syntes jeg drakk utrolig mye. Enda var jeg tørst! Klaget over det hele morgenen, men turte ikke å drikke for mye vann ved siden av, det skal jo tross av alt ut igjen. Men jeg var fremdeles tørst da vi startet, og jeg angret på at jeg ikke tok drikkebelte likevel. Synes det er vanskelig å få i seg nok drikke på matstasjonene når pulsen er høy og jeg er i farta.
 Men endelig var vi i gang. Jeg lunket bokstavelig talt av gårde, klarte ikke å motivere meg til å ta i. Dessuten er min plan alltid å ta det pent i starten. Men da jeg hadde løpt 7 km og brukt 43 minutter, begynte jeg å forstå at jeg måtte ta et grep. Og da Jan Sverre stod langs løypa og ropte at Solveig hadde løpt på 1.57 våknet konkurranseinstinktet! Jeg kunne da ikke la Solveig slå meg! Vi hadde på forhånd tippet på tiden for oss selv, og mitt håp var å komme i mål på nettopp 1.57, ett minutt bedre enn i fjor. Men den farten jeg hadde lagt opp til nå, var dette umulig. Så endelig begynte jeg å ta i og økte gradvis farten. Prøvde å regne ut undervegs hva tiden ville bli for hver gang jeg så kilometertallet, men gikk etter hvert litt surr. Forstod bare at jeg måtte ta i skikkelig skulle jeg komme under dette magiske tallet! Og du verden så sliten jeg ble etter hvert. Da snek det seg fram en djevelsk tanke om at neste lørdag skal jeg løpe dobbelt så langt... Dobbel distanse for hver lørdag hjelp, hvordan skal dette gå!?
Og tørsten, hvordan gikk det med den? Jo da, jeg fikk i meg litte grann vann på hver drikkestasjon og da gikk det greit.
Runnersvennene Frøydis og Mari-Anne med menn skulle stå et sted langs løypa, men jeg hadde enda ikke sett noe til dem. Men da kroppen begynte å bli fryktelig sliten så dukket de endelig opp. Med Runners banneret, bjeller og heiarop! Modolv løp til og med ved siden av meg for å ta bilde. Hvilken oppmuntring! Formelig fløy av gårde en stund etter dette. Så hjertelig takk!
Ga på det jeg hadde mot slutten, skar nok mange rare grimaser, bet tenna sammen og ga jernet. Den eneste vondten jeg kjente var et skikkelig tak i den en rumpeballen. Godt jeg skal til naprapaten på onsdag, trenger nok å få løsnet på denne før Skogsmaraton.
Så var jeg endelig i mål! Og tiden? 1.53.46 og jeg er kjempe fornøyd! 4 minutters forbedring fra i fjor må vel være bra? Men jammen kostet det, jeg ga det jeg hadde. Merkekravet var 2.07.18 så jeg hadde god margin på det. Pokalen fikk jeg også!
Og slik så skoene ut etterpå:

Nå gjelder det å lade opp til lørdagens utfordring, antagelig den største i år. Vil jeg klare å forbedre fjorårets tid, eller er kroppen for mye preget at de siste ukenes harde løp?

Fjelleventyret

Det norske Fjelleventyret gikk som vanlig av stabelen første helgen i juni. Vi var en gjeng runnere som dro oppover dette året også. Litt vemodig at Morten H. ikke lenger er blant oss. Han hadde alltid med suppe til oss, den samlet vi oss om etter Blemmeballet ut på natta. Tradisjonen tro måtte vi samles etter dansen i år også, men nå ble det spekemat. Det funket bra det og.
Som vanlig valgte jeg å løpe Fjellbukken. Både fordi jeg liker best å løpe i terrenget og fordi jeg anser at dette er den beste oppladingen til birken neste helg og Skogsmaraton helgen etter.
Siden jeg ikke var med i fjor, visste jeg ikke hvordan den nye løypa var. Ble fortalt at den var hard og mye verre enn den gamle. Stilte derfor til start med bange anelser. Og hva skal man ha på seg? Etter en regnskur på morgenen som de stakkars helmaratonløperne fikk etter 3.4 km ble det opphold og det var i grunnen perfekt løpevær. Valgte derfor kortermet Runners trøye og var kjempe glad for det! Det ble utrolig varmt undervegs og mange måtte dra av seg trøyene og jakkene. Og løypa var jammen hard nok den! Mange små, harde bakker og skikkelig gjørme og myr undervegs gjorde løpet tungt, men jeg liker det slik! De jeg knivet med undervegs ble hengende etter og dermed var det ganske langt fram til de beste. Så da jeg kom ned på vegen ble jeg litt forvirret, for hvor var mål? Ingen andre løpere i sikte og jeg tok en spurt og trodde jeg var i mål ved den første bø

ylen. Men der var det jo lite folk og jeg skjønte raskt at mål var enda lenger - MYE lenger ned. Puh, holdt hardt å spurte den siste biten, men jeg kom da i mål. På 58.14 og det hold til en 4. plass i klassen. Og tradisjonen tro vanket det premie. Det er fine premier på Beito, Hadeland krystall i forskjellige former. Denne gangen ble det en liten konfektskål og høytidelig premieutdeling.

Tor Arne vant klassen sin i halv maraton og fikk også selvsagt premie.

Solveig vant klassen sin i Fjellbukken og fikk også flott premie.
Ulempen med at mange får premie i hver klasse, er at utdelingen tar lang tid. Riktignok er den veldig høytidelig med bunadskledde barn som utdelere. Det beste hadde vært å ha utdelingen litt nærmere mål, da hadde flere deltatt. Slik det er nå er det bare de som skal få premie og eventuelt de nærmeste som er med og klapper. Men jeg skjønner det er vanskelig å få til, ikke lett å ha premieutdeling nede i gata. Det er imidlertid mange som ikke gidder å gå helt opp i hallen for å få med seg dette.
Burde jo fått noen til å ta bilde av meg også, med mitt nye løpeskjørt! Kjøpte meg et knallfint løpeskjørt i hallen. Blir det fint vær på torsdag skal det brukes på UKI karusellen.

Og her er et bilde jeg lånte av Frode Monsen på www.sportsmanden.no